Nedenfor finner du oversikt over årets viktigste kjærlighets feiringer og over de gudene og gudinnene som forbindes med dem.
JANUAR - BRIGHID
I slutten av januar feires den keltiske gudinnen Birghid, som etter vinterens død vender tilbake som jomfru og brud. Hun er det første spede tegn på vår, og feiringen av henne markerer at lyset for alvor vender tilbake.
BRUDESENGEN - Før i tiden tente folk hvite stearinlys i hjemmet, og kvinner lagde små duker, som kledde i blonder og bånd. Kvinnene la duker i en kurv med blomster som symbol på gudinnens brudeseng og gikk så ut i hoveddøren og hvisket: “Brudesengen er klar. La bruden komme inn. Hun er velkommen.”
FEBRUAR - VALENTINSDAG
Valentinsdag 14. februar er årets mest romantiske festdag og stammer opprinnelig fra den romerske festdagen Lupercalia, der unge menn fant sine partnere til festen ved å trekke pikens navn i et lotteri. Senere ble dagen utnevnt til valentinsdag etter den romerske presten som led martyrdøden pga. sin støtte til elskende som ble nektet ekteskap av styresmaktene.
DIN VALENTIN -. St. Valentin ble selv forelsket i fangevokterens datter, og like før han skulle henrettes skrev han et brev til henne undertegnet “Fra din venn Valentin.”
MARS - MATRONOLIA
Den romerske Matronolia var kvinnenes fest, den ble avholdt 1. mars. Det var feiring av Juno Lucina - gudinnen for ekteskap og barnefødsler.
EN MYNT FOR HVER NYFØDT - Bare kvinner kunne delta i feiringen av Juno. Vestalinner (spesielle prestinner) hengte offergaver i form av avklippet hår på det eldste treet, mens gravide kvinner knyttet opp knyter på klærne sine slik at de symbolsk kunne åpne seg for fødselen. Og for hvert nyfødt barn ble det laget en mynt i Junos tempel som takk til henne.
APRIL - VENERALIA
1. april feiret romerske kvinner sin seksualitet ved å hylle Venus, kjærlighetsgudinne. De tok ned statuer av henne, vasket dem og pyntet dem med friske, vakre blomster.
TIL OFFENTLIG SKUE - Med hellige myrtekranser på hodet, kledde kvinnene av seg slik at alle deres “feil og mangler” ble betydelige for enhver. De ofret røkelse og mente at Venus til gjengjeld ville skjule skjønnhetsfeilene deres for det motsatte kjønn. Kvinnene badet deretter i mennenes offentlige bad, fordi det var der mennene viste fram de delene av seg selv som kvinnene traktet etter!
MAI - BELTANE
Beltane i begynnelsen av mai er tidspunktet da naturen er aller mest fruktbar. Menn og kvinner finner sammen og uttrykker symbolsk en kraftfull seksualitet, og deres “hellige ekteskap” feires representert av maistangen med sammenflettede hvite og røde bånd.
LØSSLUPPEN FEIRING - Under denne festen kunne kjærestepar førte uhemmet, og denne ene natten måte ektepar oppheve ekteskapsløftet sitt! Romerne kalte festen Floralia, siden Flora var gudinnen for våren og for blomstrende vekster. På festen drakk alle vin, og hemningene ble sluppet løs!
JUNI - MIDTSOMMERDAG
Mai ble regnet som måneden da Den behornede guden og Moder Jord inngikk ekteskap, og ble derfor betraktet som uheldig å gifte seg på dette tidspunktet. I stedet ble juni, oppkalt etter Juno, yndlings måneden for bryllup.
MIDTSOMMEREKTESKAP - Midtsommer spiller særlig rolle for ekteskap i Skandinavia - midtsommerens land - og noen kirker blir booket år i forveien. Ved midtsommer står solen på sitt høyeste og varmer aller mest, og assosieres derfor også med kjærlighetens og familiens nærende aspekt.
JULI - OPET
Egypternes fest Opet i slutten av juli var for å feire guden Amun, hans guddommelige ektefelle Mut og barnet deres Khons.
SYMBOLSK UNNFANGELSE - Statuer av Amun og Mut stod året rundt adskilt, og unnfangelsen av Khons kunne vare finne sted hvis statuene ble ført sammen en gang i året, nemlig på bryllupsreisen deres. Ni måneder etter ble statuen av Mut brakt til “fødehuset”, slik at hun symbolsk kunne føde frukten av deres forening. Opet er tiden da forbindelsen mellom elskende bekreftes.
AUGUST - LAMMAS
Feiringen av Lammas 1. august innleder høstsesongen og markerer tidspunktet da jorden mister liv etterhvert som avlingene høstes. Den tanken at jorden dør og vekstene “drepes”, spiller en avgjørende rolle i alle hedenske tradisjoner.
OFFER TIL FRUKTBARHETEN - Ved Lammas sies det evige Moder Jord å ta en ung, dødelig mann i sin beste alder som sin ektefelle. Han ofres imidlertid med det samme og gis tilbake til jorden for at den skal bevare sin fruktbarhet og kraft og som en takk for naturens gaver.
SEPTEMBER - DEMETER
I antikkens Hellas feiret man med en ukelang seremoni fruktbarhetsgudinnen Demeter. Søkelyset ble rettet mot den kritiske overgangen fra sommer til vinter samt den menneskelige innvielse i mørkere sider i livet.
MOR OG DATTER - Myten forteller at Demeters datter, Persefone, ble bortført av Hades. Fortvilet lette Demeter etter datteren og fant henne til slutt i underverdenen. Men selv den sterke kjærligheten greide bare å bringe datteren tilbake den ene halvdelen av året. Myten handler dermed om adskillelsens smerte og kjærlighetens styrke.
OKTOBER - DIWALI
Diwali, den indiske lysfesten, feires i fem dager i oktober (den eksakte datoen avhenger av månens faser) og hyller bl.a. den hinduistiske Lakshimi - lykkens, velstandens og kjærlighetens gudinne. Kjærligheten og gleden feires med gaver, dans, god mat og fyrverkeri.
TILTREKKING MED LYS - Lakshimi sies å oppsøke hjem som er godt opplyst, og for å tiltrekke henne tennes det stearinlys og lamper i alle vinduer om kvelden. Gamle lamper kastes også ut og erstattes av nye for å hjelpe de døde sjelene med å finne veien til himmelen.
NOVEMBER - ISIS
Den egyptiske Isis festen feirer himmelens dronning, som hadde innsikt i de evige sannheter. Elskeren hennes var livets og dødens gud, Osiris, som ble drept av sin egen bror, hvorpå Isis seilte til de dødens land for å bringe kroppen hans tilbake.
SYMBOLSK SKUESPILL - “Jakten på Osiris” ble oppført under festen - med fremvisning av sorgen over tapet og gleden og er å finne kroppen hans. Mens det ble sørget over ham, ble et stearinlys plassert i et mørkt rom for å representere håpets tilbakevending og overvinnelse av frykten for døden gjennom kjærligheten.
DESEMBER - LYSETS FEST
Ved vintersolverv 21. desember, da mørkets krefter fra nå av langsomt viker for solens tiltakende styrke, ble det avholdt en lysfest. Her feiret man at det barnet som var blitt unnfanget ved vårjevndøgn, nå ble født.
JOMFRUMODER - I mange gamle kulturer ble moren til dette guddommelige barnet oppfattet som jomfru, og barnet - uansett om det ble kallet Jesus, Apollo, Dionysos, Osiris, Adonis eller Balder - ble betraktet som solkongen som opplyste hele verden.